La oss si #f (x) = - 2x ^ 2 # Så vi har # Y = f (x) # og # Y = f (x) + 4 #. Det er litt tydeligere nå at den andre funksjonen blir flyttet 4 enheter opp. Med andre ord #f (x) # er oversatt av kolonnevektoren #(0),(4)# # Y = f (x) #: graf {-2x ^ 2 -10, 10, -5, 5} # Y = f (x) + 4 #: graf {-2x ^ 2 + 4 -10, 10, -5, 5}