Et ikke-bindende orbital (NBMO) er et molekylært orbital som ikke bidrar til molekylets energi.
Molekylære orbitaler kommer fra den lineære kombinasjonen av atomorbitaler.
I et enkelt diatomisk molekyl som HF har F flere elektroner enn H.
De s orbital av H kan overlappe med
De
De
Energiene til disse orbitaler er de samme i molekylet som de er i et isolert F-atom. Således forandrer ikke en elektron inn i dem molekylets stabilitet.
NBMOer trenger ikke å se ut som atomorbitaler. For eksempel har NBMO av ozonmolekylet dets elektrontetthet konsentrert på ende-oksygenatomene. Det er ingen elektrontetthet på det sentrale atom.
Hva er ikke-bindende molekylære orbitaler? + Eksempel
Et ikke-bindende orbital (NBMO) er et molekylært orbital for hvilket tilsetningen eller fjerningen av et elektron ikke forandrer molekylets energi. Molekylære orbitaler kommer fra den lineære kombinasjonen av atomorbitaler. I et simpelt diatomisk molekyl som HF har F flere elektroner enn H. S s-orbitalen av H kan overlappe med 2p_z-orbitalet av fluor for å danne en binding σ og et antibakterielt σ * orbitalt. P_x og p_y orbitaler fra F har ingen andre orbitaler å kombinere med. De blir NBMOer. P_x og p_z atomorbitaler har blitt molekylære orbitaler. De ser ut som p_x og p_y orbitaler, men de e
Hva er den molekylære orbitale teorien? + Eksempel
Molekylær Orbital (MO) Teorien forteller deg at en hvilken som helst lineær kombinasjon av atomorbitaler (AOer) gir deg tilsvarende molekylære orbitaler. (Linjær kombinasjon betyr bokstavelig talt at atombølgene skal bevege seg mot hverandre lineært gjennom rom til de overlapper.) De kan overlappe enten i fase (+ med +) eller utenfor fase (- med +). Den lineære kombinasjonen av to s-orbitaler overlapper for å gi deg en sigma (in-fase overlappende) binding MO eller sigma ^ "*" (utover fase-overlapping) antibondenserende MO. Den lineære kombinasjonen av to p-orbitaler ov
Hvorfor er molekylær geometri viktig? + Eksempel
Molekylær geometri brukes til å bestemme former for molekyler. Formen på et molekyl bidrar til å bestemme egenskaper. For eksempel er karbondioksid et lineært molekyl. Dette betyr at CO_2 molekyler er ikke-polare og vil ikke være meget løselig i vann (et polært løsningsmiddel). Andre molekyler har forskjellige former. Vannmolekyler har en bøyd struktur. Dette er en grunn til at vannmolekylene er polare og har egenskaper som kohesjon, overflatespenning og hydrogenbinding. Denne videoen diskuterer grunnleggende VSEPR-teorien som brukes til å bestemme former for molekyler