I dette har det ingenting å gjøre med bindingsvinkler som ikke er
Problemet her er at orbitalfasene er feil for en bindende molekylær orbital.
- De
# 2s # orbital stikker ikke ut langt nok til å binde med to atomer samtidig. - De
# 2p # orbital er motsatt fase på den ene siden, noe som ville ha betydd å gjøre to forskjellige# "Be" - "H" # bindinger.
Ved hybridisering kan to IDENTISKE bindinger fremstilles for å gi:
i stedet av:
Jeg antar at du refererer til formasjonsreaksjonen:
# "Vær" (s) + "H" _2 (g) -> "BeH" _2 (g) # ,# DeltaH_f ^ @ = "125,52 kJ / mol" #
Det spiller ingen rolle at
Orbital hybridisering er en teori oppfunnet av Linus Pauling, og vi bruker bare denne teorien til å beskrive kjente molekylære geometrier rundt SENTRAL bare atom, det
#(Jeg)# bruke vinkler som ikke er det#90^@# og / eller
# (Ii) # skjema flere identiske obligasjoner selv om forskjellig i stedet for identiske rene orbitaler er tilgjengelige.
I denne teorien for beryllium vet vi det
"ul (farge (hvit) (uarr darr))" "ul (farge (hvit) (uarr darr)))" #
# "" "" "" "" "" "" "farge (hvit) (/) 2p #
#' '#
#ul (uarr darr) #
#COLOR (hvit) (/) 2s #
Siden beryllium må dannes to like
Vær nøye med de relative orbitalenergiene nå, som er vist nedenfor:
"" ul (farge (hvit) (uarr darr)) "" ul (farge (hvit) (uarr darr))) # "
# "" "" "" "" "" "" "" "farge (hvit) (./) 2p #
#' '#
#ul (uarr farge (hvit) (darr)) "" ul (uarr farge (hvit) (darr)) #
#color (hvit) (/) sp "" "" sp #
#' '#
#ul "2s orbital var tidligere her i energi!" #
På grunn av denne blandingen,
- En tidligere ren
# 2p # Orbitalt fra oven er senket i energi for å danne en# Sp # orbital. - En tidligere ren
# 2s # orbital stiger i energi litt for å danne en# Sp # orbital. - De to elektronene tidligere i
# 2s # Atomisk orbit av beryllium kan nå spres ut blant de to hybridene# Sp # orbitaler.
Og dette ga to
De er identiske orbitaler, som må danne identiske bindinger.
Obligasjon blir gjort:
#overbrace ("H") ^ (1s) -> larr overbrace ("Be") ^ (sp) -> larr overbrace ("H") ^ (1s) #
Obligasjon gjort:
Stakkel ("bond") stackrel (darr) (-) "Be" stackrel (sp-1s) stackrel ("bond") stackrel (darr) (-) " H "#
Den edle gassen xenon danner flere forbindelser (vanligvis med oksygen eller fluor), men neon, som også er en edel gass, danner ikke forbindelser. Hvorfor? Hvorfor kunne ikke Ne danne NeF4 på samme måte som XeF4?
Neon danner ikke forbindelser som xenon fordi neon holder sine elektroner mye tettere som xenon. Kort svar: Neon holder sine elektroner for tett. Ne er et lite atom. Dets elektroner er nær kernen og holdes tett. Joniseringsenergien til Ne er 2087 kJ / mol. Xe er et stort atom. Dens elektroner er langt fra kjernen og er mindre tett holdt.Joniseringsenergien til Xe er 1170 kJ / mol. Så et xenonatom kan gi litt kontroll over dets elektroner til et høyt elektronegativt fluoratom og danne XeF4. Men selv fluor er ikke sterk nok til å trekke elektrontetthet fra neon.
Hvorfor brukte James Chadwick beryllium?
Chadwick brukte beryllium fordi tidligere arbeidere hadde brukt det i sine eksperimenter. > I 1930 skutt Walther Bothe og Herbert Becker a-stråler på beryllium. Det utstrålede en nøytral stråling som kunne trenge inn i 200 mm bly. De antok at strålingen var højenergiske y-stråler. Irène Curie og hennes mann så da at en stråle av denne strålingen slo protoner løs fra paraffin. Chadwick følte at strålingen ikke kunne være y-stråler. A partiklene kunne ikke gi nok energi til å gjøre dette. Han trodde at berylliumstrålene var
Hvorfor danner noen døende stjernene seg i en hvit dverg, mens andre danner til nøytronstjerner eller svarte hull?
Alt avhenger av størrelsen og massen av en stjerne. Alt avhenger av massen av en stjerne. Hovedsekvensen stjerner som vår Sun vil brenne sitt drivstoff i ca 9-10 milliarder år før de blir en rødgigant. I denne tilstanden vil de brenne Helium til Carbon i de neste millioner årene til de ikke har mer Helium igjen å brenne og er ikke tette nok til å bun Carbon. På denne tiden vil den rødgudsunne kollapse på kjernen, da det ikke vil være noen fusjonsenergi som stopper solens innadvirkende tyngdekraft. Solen vil kaste det ytre lag i interstellare rom og forvandle seg t