Svar:
Høyre, først og fremst er det gasser i rommet, du hører om skyens gasser og støv i rommet, er jeg sikker?
Bare denne gassen er spredt ut.
Forklaring:
Det er fortsatt gasser i rommet, bare ikke i gigantiske blandinger slik vår atmosfære er.
Det er fortsatt partikler og atomer av hva du kan kalle "gass" som fortsatt kan bevege seg mye som vår egen atmosfære, men er veldig spredt spredt ut, men det betyr ikke at du ikke kan høre lyder, men du trenger En ekstremt følsom mikrofon for å høre noe slikt fra rommet.
Det beste eksempelet er et svart hull, forskere har rettet mot en av disse mikrofonene før på en i midten av en galakse og lyden de kom tilbake fra, var den laveste kjente lyden i universet, 57 oktaver under midten C (på et klaver det er) som er en frekvens mer enn en million milliarder ganger under det menneskelige øres grenser.
Forhåpentligvis hjelper dette.
Hva er et eksempel på en to-trinns likning uten løsning?
Hva skjer med dette? X + 1 = 1/2 (2x + 3) Første trinn: Multiple begge sider med 2: 2x + 2 = 2x + 3 Andre trinn: Trekk 2x fra begge sider: 2 = 3
Hvorfor skal du ikke splitte det infinitive av et verb, for eksempel: "Å dristig gå" burde være "å gå dristig." Hvorfor?
Det er vanlig å følge "til" med det ferdige infinitive ordet. Det er vanlig for adverbs å følge verb. På denne måten er det ikke gitt spesiell vekt. Grammatisk er det ikke noe problem i begge tilfeller. Noen ganger blir setninger svært klumpete når infinitivene deles, f.eks. Det er tåpelig å, i min ydmyke mening og i mening av mange klokere personer enn meg selv, si til en jente som du elsker henne, med mindre du virkelig mener det.
Hvorfor krever noen enslige egne substantiver "de" mens andre ikke gjør det? For eksempel er det riktig å si bare "Stonehenge", men det er også riktig å si "Kinesiske muren"?
Se forklaring. Hvis navnet på et sted inneholder, bruker vi den bestemte artikkelen før den. Eksempler: Bank of England, Houses of Parliament, Kinesisk mur Kilde: Raymond Murphy, engelsk grammatikk i bruk, s. 154