Svar:
Det varmer og den relative fuktigheten faller, og himmelen er klar.
Forklaring:
Når en luftpakke synker, øker trykket på surroundluften rundt det. Vi vet fra Gay-Lussacs lov at trykk og temperatur er proporsjonale. Derfor som trykket øker temperaturøkningen.
Siden det ikke er tilsatt vann til en synkende pakke med luft, noe som betyr at duggpunktet skal forbli konstant, vil den relative fuktigheten falle. For eksempel, hvis luften er 10 grader og duggpunktet er 10 grader, har du 100 prosent fuktighet og skyskjemaer. Når luften synker, kan temperaturen varme opp til å si 20 grader, men uten vann vil duggpunktet fortsatt være 10 grader. Den relative fuktigheten vil være ca 75% og ingen sky vil danne seg. Når luften fortsetter å synke, fortsetter den å tørke ut.
Hva er forskjellen mellom "være" og "er"? For eksempel, hvilket av følgende er riktig? "Det er viktig at våre piloter får best mulig opplæring." eller "Det er viktig at våre piloter får best mulig opplæring."?
Se forklaring. Vær er en uendelig form, mens er er formen til den andre personen entall og alle personer flertall. I eksempel setningen er forordet forhåndsfortalt av faglederne, så personlig form er nødvendig. Uendelig brukes mest etter verbet som i setning: Piloter må være veldig dyktige.
Når jeg bruker subjunktiv stemning, bør jeg bruke den bare infinitive eller enkle fortiden? For eksempel er det riktig å si, "Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å gå med deg." Eller, "Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å gå med deg."?
Avhenger av spenningen du trenger for å få setningen fornuftig. Se nedenfor: Subjunktiv humør er en som omhandler virkeligheten ønsket. Dette er i motsetning til det veiledende humøret som omhandler virkeligheten som den er. Det er forskjellige tidspunkter innenfor det stødende humøret. La oss bruke de som er foreslått over og se på hvordan de kan brukes: "Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å gå med deg". Dette bruker et tidligere støtende humør og kan brukes i denne utvekslingen mellom en gutt og hans far som går ut på havet:
Hvorfor krever noen enslige egne substantiver "de" mens andre ikke gjør det? For eksempel er det riktig å si bare "Stonehenge", men det er også riktig å si "Kinesiske muren"?
Se forklaring. Hvis navnet på et sted inneholder, bruker vi den bestemte artikkelen før den. Eksempler: Bank of England, Houses of Parliament, Kinesisk mur Kilde: Raymond Murphy, engelsk grammatikk i bruk, s. 154