Svar:
Forklaring:
Gitter energi er energien frigjort når motsatt ladede ioner i gassfasen kommer sammen for å danne et fast stoff.
I følge Coulombs lov, tiltrekningskraften mellom motsatt ladede partikler er direkte proporsjonal med produktet av ladningene til partiklene (
Dette fører til to prinsipper:
1. Gitter energi minker når du beveger deg ned i en gruppe.
Atomradiusen øker når du beveger deg ned i en gruppe.
Tiltrengningskraften er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden, slik at gitterenergien avtar når atomradiusen øker.
2. Gitter energi øker ettersom ladningens størrelse øker.
Tiltrengningskraften er direkte proporsjonal med produktet av partikladningene.
Derfor øker gitterenergien etter hvert som kostnadene øker.
Konklusjon: saltene med de største ioniseringsenergiene vil være på toppen av det periodiske systemet og vil ha ioner med de største kostnadene.
La oss sette sammen ioner i et mini-periodisk bord.
Kation med den minste ioniske radius er
Anionen med den største ladningen er
Dermed er saltet med den mest eksoterme gitterenergien
Gitterenergien for natriumjodid er 700 kJ / mol, mens den for kalsiumsulfid er 2775 kJ / mol. Hvilke av disse saltene forutsier du, har høyere smeltepunkt?
Smelte noe krever at du bryter gitterstrukturen og la den bevege seg noe fritt som en væske. Dermed er det vanskeligere å bryte gitterstrukturen, jo vanskeligere er det å smelte stoffet og høyere smeltepunktet. Som et resultat har den med en høyere gitter energi det høyere smeltepunktet.
Hva er prosentutbyttet av den følgende reaksjon hvis 60 g CaCO3 oppvarmes for å gi 15 gram CaO? CaCO3 CaO + CO2
Prosentutbyttet er 45%. CaCO3 CaO + CO2 Først beregner du det teoretiske utbyttet av CaO. Teoretisk. utbytte = "60 g CaCO" _3 × ("1 mol CaCO" _3) / ("100,0 g CaCO" _3) x "1 mol CaO" / ("1 mol CaCO" _3) x "56,08 g CaO" / "1 mol CaO "=" 33,6 g CaO "Beregn nå prosentutbyttet. % utbytte = "faktisk utbytte" / "teoretisk utbytte" × 100% = "15 g" / "33,6 g" × 100% = 45%
Du har håndklær i tre størrelser. Lengden på den første er 3/4 m, noe som utgjør 3/5 av lengden på den andre. Lengden på det tredje håndkleet er 5/12 av summen av lengdene til de to første. Hvilken del av den tredje håndkle er den andre?
Forholdet mellom andre til tredje håndkle lengde = 75/136 Lengde på første håndkle = 3/5 m Lengde på andre håndkle = (5/3) * (3/4) = 5/4 m Summen av de to første håndklær = 3/5 + 5/4 = 37/20 Lengde på den tredje håndkle = (5/12) * (37/20) = 136/60 = 34/15 m Forholdet mellom andre til tredje håndkle lengde = (5/4 ) / (34/15) = (5 * 15) / (34 * 4) = 75/136