Svar:
Heisenberg Usikkerhetsprinsipp - når vi måler en partikkel, kan vi vite det er posisjon eller momentum, men ikke begge deler.
Forklaring:
Heisenberg Usikkerhetsprinsipp starter med ideen om å observere noe som forandrer det som blir observert. Nå kan dette høres ut som en haug med tull - når alt kommer til alt, når jeg ser på et tre eller et hus eller en planet, blir det ingenting i det. Men når vi snakker om svært små ting, som atomer, protoner, nøytroner, elektroner og lignende, så er det veldig mye fornuftig.
Når vi observerer noe som er ganske lite, hvordan ser vi det på? Med et mikroskop. Og hvordan fungerer et mikroskop? Det skyter lys ned på en ting, lyset reflekterer tilbake, og vi ser bildet.
La oss nå gjøre det vi observerer veldig små - mindre enn et atom. Det er så lite vi kan ikke bare skyte lyset ned på det fordi det er for lite å se - så vi bruker et elektronmikroskop. Elektronen treffer objektet - si en proton - og spretter tilbake. Men effekten av elektronen på protonen endrer protonen. Så når vi måler ett aspekt av protonen, si det er posisjon, endrer effekten av elektronen sin fart. Og hvis vi skulle måle momentet, ville posisjonen endres.
Det er usikkerhetsprinsippet - at når vi måler en partikkel, kan vi få vite det er posisjon eller momentum, men ikke begge deler.
Hva er Heisenberg Usikkerhetsprinsippet?
Heisenberg Usikkerhetsprinsippet er en del av kvantemekanikkens grunnlag. Det er uttalelsen at det ikke er mulig å kjenne både plasseringen og vektoren til et elektron. Heisenberg Usikkerhetsprinsippet sier at hvis det gjøres en innsats for å lokalisere plasseringen av et elektron, endres energien som brukes til å lokalisere elektronen, hastigheten og retningen til bevegelsen av elektronen. Så det som er usikkert er at både plasseringen og vektoren til et elektron ikke kan være begge kjent samtidig.
Hva er Heisenberg usikkerhetsprinsippet? Hvordan bryter et Bohr-atom usikkerhetsprinsippet?
I utgangspunktet forteller Heisenberg oss at du ikke helt sikkert vet både posisjon og momentum i en partikkel. Dette prinsippet er ganske vanskelig å forstå i makroskopiske termer der du kan se, si en bil og bestemme hastigheten. I form av en mikroskopisk partikkel er problemet at skillet mellom partikkel og bølge blir ganske uklar! Tenk på en av disse enhetene: En foton av lys som går gjennom en spalte. Normalt får du et diffraksjonsmønster, men hvis du vurderer en enkelt foton .... har du et problem; Hvis du reduserer spaltens bredde, øker diffraksjonsmønsteret sin kompl
Hvorfor er Heisenberg usikkerhetsprinsippet ikke signifikant når det beskrives makroskopisk objektadferd?
Den grunnleggende ideen er at jo mindre et objekt blir, jo mer kvantemekanisk blir det. Det er, det er mindre i stand til å bli beskrevet av newtonske mekanikere. Når vi kan beskrive ting ved hjelp av noe som krefter og momentum og være helt sikker på det, er det når objektet er observerbart. Du kan egentlig ikke observere en elektron som pusser rundt, og du kan ikke fange et bølgete proton i et nett. Så nå antar jeg at det er på tide å definere en observerbar. Følgende er de kvantemekaniske observerbarhetene: Posisjonsmomentum Potensiell energi Kinetisk energi Hamilto