Hvorfor bruker forfattere apostrof i litteraturen? + Eksempel

Hvorfor bruker forfattere apostrof i litteraturen? + Eksempel
Anonim

Svar:

Å vise tenkt høyt, og å skape drama og interesse for en ellers verdslig scene.

Forklaring:

Den litterære enheten av apostrof, for ikke å bli forvekslet med sin tvilling av tegnsetting, er når en høyttaler adresserer en imaginær person, innvurderer gjenstand eller konsept som om de er i live og lytter. Et eksempel på apostrof er fra dette velkjente barnehagerymmet:

http://myspreadsheetbrain.co.za/2015/10/nursery-rhyme-challenge-twinkle-twinkle-little-star/

Som du kan se, snakker forfatteren Jane Taylor til et inaminatobjekt, en stjerne, som om den levde, og bruker dermed apostrof.

Meningen med apostrof er å gi korthet og drama når et tegn tenker høyt. Et kjent eksempel på dette er i Macbeth når gravediggeren hater Yorick's skalle til Hamlet, og Hamlet går på en soliloquy:

«La meg se. (Tar skallen) Alas, fattig Yorick! Jeg kjente ham, Horatio, en uendelig skikkelig fyr, av aller beste fancy. Han har båret meg på ryggen tusen ganger, og nå, hvor avskyelig i min fantasien er det! Min kløft stiger på den. Her hang de leppene jeg har kysset, jeg vet ikke hvor ofte. -Hvor er dine gibes nå? Dine gamboler? Dine sanger? Blinkene av glede som ikke pleide å sette bordet på roar? Ikke en nå for å spotse din egen grinning? Ganske chapfallen? Nå kommer du til min dame kammer og forteller henne, la henne male en tomme tykk, til denne favør hun må komme.

I denne scenen er Hamlet i kirkegården møtt med et fysisk symbol på døden, et konsept han har brødt over for hele lekene, og en som han nå aksepterer. Shakespeare bruker apostrof her for å male en grusom visjon av Hamlet som faktisk snakker med en skallle, men også å relay den metaforiske bilder som Hamlet er på en måte, å snakke til døden selv.

Jeg håper jeg hjalp!