Svar:
Ingen historie er original. Alle historier er avledet fra kjente temaer og tegn som resonerer med den menneskelige situasjonen. Derfor er arketypen.
Forklaring:
Arketyper er som "mold" av et tegn. Noen vanlige arketyper er: "The Knight", "The Mentor", "The Chosen One", "The Princess", "The Mother", "The Lover", "The Sidekick". Forfattere legger arketyper fordi disse tegnene er de menneskene ser ut til å "vite" med det samme.
Superman, Merlin, Harry Potter, Buttercup, Mammy, Juliet og Donald Duck er bare noen få eksempler på de arktypene jeg har skrevet over henholdsvis. Arketyper overskrider aldre og gir vanligvis den første "skissen" av tegnet. Den generelle skissen, ikke spesifikkene.
En god forfatter kan bruke mange arketyper og komme med en ny historie. På slutten av dagen dekker hver tegnes "egne" overbevisninger, ambisjoner, drømmer og lidenskap arketypen og gir etter hvert et fiktivt individ.
Arketyper er ikke iboende dårlige. Historier trenger arketyper. Imidlertid må de brukes forsiktig og kreativt. Et tegn bør ikke etterlates bokset i sin arketype for en hel romans verdi.
Dette er et eksempel på varmeoverføring av hva? + Eksempel
Dette er konveksjon. Dictionary.com definerer konveksjon som "overføring av varme ved sirkulasjon eller bevegelse av de oppvarmede deler av en væske eller gass." Gassen involvert er luft. Konveksjon krever ikke fjell, men dette eksempelet har dem.
Hvorfor skal du ikke splitte det infinitive av et verb, for eksempel: "Å dristig gå" burde være "å gå dristig." Hvorfor?
Det er vanlig å følge "til" med det ferdige infinitive ordet. Det er vanlig for adverbs å følge verb. På denne måten er det ikke gitt spesiell vekt. Grammatisk er det ikke noe problem i begge tilfeller. Noen ganger blir setninger svært klumpete når infinitivene deles, f.eks. Det er tåpelig å, i min ydmyke mening og i mening av mange klokere personer enn meg selv, si til en jente som du elsker henne, med mindre du virkelig mener det.
Hvorfor bruker forfattere apostrof i litteraturen? + Eksempel
Å vise tenkt høyt, og å skape drama og interesse for en ellers verdslig scene. Den litterære enheten av apostrof, for ikke å forveksles med sin tvilling av tegnsetting, er når en høyttaler adresserer en imaginær person, innvoller objekt eller konsept som om de er i live og lytter. Et eksempel på apostrof er fra dette velkjente barnehagerymmet: http://myspreadsheetbrain.co.za/2015/10/nursery-rhyme-challenge-twinkle-twinkle-little-star/ Som du kan se, har forfatteren Jane Taylor snakker med et inaminat objekt, en stjerne, som om den levde, og bruker dermed apostrof. Formålet